Mange forskjellige kirkesamfunn?

Jeg ble spurt om hvorfor det er så mange forskjellige kirkesamfunn. For å forstå dette, så må vi ta en reise bakover i tid. Egentlig er det ingen spesiell definisjon på disse, men følg med. Som du nå har sett gjennom mine vitnesbyrd, så hadde jeg ingen såkalt åndelig bakgrunn, men oppdaget plutselig at Guds Ånd talte til meg. Jeg har jo sett at det er flere forskjellige kirker eller menigheter rundt omkring, men visste ikke hva de stod for. Man blir jo litt klokere med årene, og lærer å identifisere de forskjeller man ser og hører om.

Dersom man leser Det Nye testamentet, så får man en innføring i hvordan et Kristent liv kan og bør fungere. Dersom man er hungrig på å leve for Gud, og samtaler med Ham (i bønn) så opprettes det en dialog eller en kanal; som er åpen og tilgjengelig hele tiden. Det er forskjell på mennesker og de forskjellige behov de har. Noen går dypt inn i dialogen, andre kan være svært opptatte med andre ting og går mere på grunnt vann. De skummer mer eller mindre over større områder, uten å gå inn i dybden.

Jeg mener jeg har hatt en trang til å finne ut meningen med det åndelige livet. Derfor har jeg søkt og gransket hva skriften egentlig handler om. Jeg har ingen teoligisk utdannelse. Jeg har heller søkt Gud på mine knær, (såkalt kneologi; ha ha.)

Går vi tilbake til begynnelsen av den Kristne menighets start, finner vi ut at de første troende måtte betale en høy pris for det de ville stå for. Jesus Kristus ble jo korsfestet, og det fordi Han gikk rundt og gjorde godt. Han helbredet syke, oppreiste døde, talte om rettferdighet og om å gi all ære til Gud vår skaper, at vi skulle slutte å utnytte hverandre men heller tjene hverandre. Alle de som lever av å utnytte mennesker, og vil gjerne gjøre seg til Herrer over andre, og få andre til å tjene dem, de likte ikke den måten Jesus la fram sin lære på. De skjønte at dersom alle mennesker skulle handle som Ham, så ville de ikke kunne ha den samme makten over de andre. Jesus ble da et problem som de måtte rydde bort. Det endte med korset. Det hjalp jo ikke stort. Jesus hadde allerede påvirket en flokk troende som ville fortsette denne type livsstil i samfunn med Gud.

Den Kristne menighet startet opp på Pinsefestens Dag. Du kan lese om det i Bibelen i Apostlenes gjerninger i de to første kapitlene der. Der ble de fylt med den Hellige Ånd, de talte med tunger, de profeterte og lærte folket opp i de samme prinsipper som Jesus hadde lært dem. Det resulterte i forfølgelser og rettssaker mot de troende, men ingen ting hjalp. De bare fortsatte med sin forkynnelse og praktiserte den tro de hadde mottatt fra Gud.

Går man da noen hundre år fremover i tid, så kommer vi til perioden under keiser Konstantin, den Romerske herskeren ca. 300 – 330 AD. Han fikk en gang se et kors formet i skyene, under en av sine hærtokter. Han ba alle sine soldater å tegne dette korset på skjoldene sine, da han følte dette var et tegn fra himmelen om serier over fienden. Han vant denne kampen og bestemte seg for at den Kristne tradisjon skulle innlemmes i den Romerske tankegangen. Problemet var at de Kristne hadde bare EN GUD, og Romerne dyrket mange forskjellige guder. Da ble det innkalt til en stor kongress, hvor alle tenkere og troende fra forskjellige deler av det romerske riket ble bedt om å finne en løsning som alle kunne akseptere. Resultatet ble et sammenmikset konsept, som tok bort den enkle rene direkte troen mellom Gud og enkeltindividet. Man laget teser og doktrinekonsepter som avvek fra det første grunnsynet som ble opplevd på Pinsefestens dag. Senere begynte de og sette makt bak disse tesene, og mennesker innen de troende rekker ble forfulgt på grunn av ulydighet mot de nye lovene.

Dette ble da begynnelsen på det som senere ble kalt Den Katolske Kirke. Et prestehirearki ble etter hvert dannet, og kirken begynte å utøve sin makt med Keirerens velsignelse. Senere ble kirken så sterk at den overtok den verdslige makten i Europa, og en forferdelig forfølgelse startet mot alle dem som ikke var lydig ovenfor Kirken. I løpet av tusen år, fra ca 500 – 1500AD tok den Katolske kirke livet av nesten 70 millioner mennesker. Det er like mange mennesker som andre verdenskrig krevde; i vår tid.
En slik forfølgelse vil jo ikke kunne pågå for evig. Vi ser det i vår tid, at dersom urettferdighet pågår lenge nok, så blir folket til slutt så lei at de reiser opp en motstand mot overmakten. De regjerende er jo dog bare mennesker, og bak masken av trussler og tyrani kommer til slutt sannheten om deres egentlige motiv frem, og da går deres regjeringstid raskt mot slutten. De som vil overta er kanskje ikke så mye bedre, men det blir i alle fall et skifte for en tid; inntil de også beviser det motsatte. Det gikk mange hundre år før den Kristne verden til slutt begynte å få nok av Den Katolske Kirkes tyrani. Men de kunne jo ikke velte systemet over; med kriger og opprør slik de gjør på verdens vis.

Guds menighet er ikke bygget på egoisme og overgrep. Men det kan komme mennesker inn, som ikke er åndelig sinnet. De kan slutte seg til de troendes rekker for å trekke veksler på deres bekostning. De har den samme drivkraft som Keiser Konstantin hadde. Han ville utnytte situasjonen til sin fordel.

Guds måte å gjøre tingene på; er at Han begynner å åpenbare seg for enkelt individer. De får en inntrengende lengsel til å studere Guds Ord. De er i dialog med sin Skaper. Når de leser Bibelen så får de se verdier som ikke er vanlig kjent for allmenheten. Dette fordi denne sannheten har vært skjult i århundrer. Ordet finnes der, men menneskene har blitt inndoktrinert så tradisonelt at ingen legger merke til dem.

Vi er jo på mange måter vane mennesker, og faller raskt inn i tillærte tradisjonelle mønster som til tider synes ok. Men under kriser i livet, eller mangel på meningen med ting som undrer oss, så begynner vi å forske; og lete etter en mening som kan gi tilfredsstillelse for egen del. Her er det at Guds Ånd kan komme til og begynne en annerledes opplevelse. Dersom du har lest noe om Martin Luther, så var han en Katolsk munk, en person på søking etter sannhet. Han prøvde alle de metodene som Kirken hadde for hånden, men kunne ikke finne sjelefred. Mens han leste i Bibelen, kom han over et ord i Romerbrevet 1:17, som forteller at «Den rettferdige, ved tro skal han leve.» Nå hadde den Katolske kirke presset menneskeheten inn i et uttall ritualer av nødvendige gjerninger for å kunne få sjelefred, men intet av dette hjalp ham noe. Men dette skriftstedet satte i gang en ny tankegang i hans sinn. Det var ikke alle disse gjerningene som måtte til, men kun tro.

Dette likte den Katolske Kirke dårlig, for de haddee tjent seg rike på menneskenes kamp for å finne sjelefred med Gud. Da Kirken skjønte at dette ville bli slutten for deres inntekter, startet de en skitten-kampanje mot Luther for å få annulert hans nye trosgrunnlag. Det ble rettssak og mye tragedier, men hva gjør man ikke for å redde pengepungen og makten. Det endte med full splittelse og dannelse av en ny retning i troen. Den Katolske Kirke fikk her et nådestøt, og det ble begynnelsen på en lang vei nedover for dette systemet. Deres innflytelse ble alvorlig svekket.

Som du sikkert kjenner til så er den Norske Kirke et resultat av Luthers kamp mot de mange avvik som han fant i den Katolske Kirke. Luther var ikke alene om å oppdage sannheter og sider ved Guds ord som hadde vært undertrykt i moderkirken. Alle disse nyvinningene fant sine troesfeller, og dermed ble det dannet nye grupperinger over alt. Noen fikk øye for troendes dåp, andre fokuserte på Utvelgelsen eller Evig sikkerhet. Ingen var helt enige med hverandre og de ble snare med å organisere sine grupperinger; etter hvert som de fikk en litt større oppslutning.

Egentlig var dette Guds måte å restaurere Bibelske sannheter tilbake til den vanlige mann. Men så snart man hadde fått noen tilhengere så laget de en ring rundt det. Den organiserte Kirkeverden er mere et resultat av frykt og engstelse enn en velsignelse direkte fra Gud. Men hva enn mennesker gjør med Guds ord, så er Gud selv like almektig som før. Han tillater menneskene å håndtere Guds ord slik de har gjort det til i dag. Vi lever jo tross alt bare noen få år, og så er vi borte. Så kommer en ny generasjon som Han åpenbarer seg for, og tar ut enkelt individer som er villige til å gå videre.

Bare se på Moses i Bibelen. Han var alene med Gud og fikk se en brennende tornebusk. Ut av denne busken kom en røst som gav ham ordre om å hente ut et folk i fangenskap på ca 2 millioner mennesker. Det eneste han hadde var en stav i hånden. Men Gud lovet å lede ham hele veien. Vi kjenner historien i dag. Men Guds ånd er like mektig i dag som den gang.

Jeg ser for meg mennesker som har tørket inn i tradisjonelle systemer. De er lengtende etter noe mere. De vender seg til Gud i bønn. Han kommer og gir dem nye opplevelser. Det igjen setter fyr i dem. De begynner å vitne om sine opplevelser, men disse opplevelsene passer ikke inn i det gamle systemet, og de blir bedt om å tie, eller komme seg ut. Dette blir da grunlaget for en ny knoppskyting, som senere kan stivne igjen og bli ganske tradisjonelt. Dette igjen blir da grunnlaget for en ny runde med dertil ny knoppskyting. Det sies at det er mere enn 1000 forskjellige troesretninger i dag. Kanskje er det flere, men det er ikke disse ting som er avgjørende for vårt standpunkt i dag. Frelsen er en individuell sak.

Personlig hadde jeg ikke greie på noe av hva kirkesystemene hadde for seg. For meg var dette ganske likegyldig. Det viktige var at Guds Ånd talte til meg, og gjorde meg kjent med Hans nærvær. Jeg har ikke opplevd så mye positivt med systemene, men de har ikke kunnet hindre meg i å kommunisere med min skaper. Jeg har intet imot menneskene i systemene. Mange av dem har jo selv hatt opplevelser som har omvendt dem til Herren. Kanskje de ikke har hatt samme dype lengsel etter å komme videre i vandringen med Gud. Kanskje har de gitt etter for advarsler om utkastelse, og føyet seg smidig inn under hirearkiets lover og teser.

Den siste knoppskytingen i større sammenheng var nok Pinsevekkelsen. Den har hentet sin tittel fra opplevelsen på Pinsefestens dag. Den tradisjonelle Kirkes store problem var de Åndelige nådegaver som Gud la ned i menigheten. Du kan lese om dem i 1.Korinterbrev kap.12. Dette er overnaturlige gaver som ligger over det vanlige menneskelige tankesystem. Men dersom Gud kan tale til mennesker, så kan han også gi dem åndelige gaver. Vi har dette med å tale i tunger. Det er en av de minste gavene i den dialog Gud fører med oss mennesker. Jeg har uten å vite det en gang talt et Afrikansk stammespråk som kalles Zulu. Jeg talte egentlig i tunger, men det var et språk som en annen person kjente godt. Hun kom bort til meg og forklarte at jeg hadde uttrykt meg på Zulu, et stammespråk og et folk som hun hadde arbeidet sammen med i årevis. Hun forsto alt jeg hadde sagt den gangen. Selv hadde jeg igjen anelse om hva jeg hadde sagt, men det var nok noe denne personen skulle oppleve så hun kunne forstå at Gud kjenner alle ting. Du kan lese om de samme opplevelsene i Apostlenes gjerninger i det andre kapitlet; der disiplene talte på til sammen 17 språk eller dialekter som de selv ikke kjente til. Det er mange flere sider ved tungetale som jeg ikke behøver å gå inn på her.

Dersom jeg skulle si noe definitivt om forskjellen på Frelsesarmeen og Pinsebevegelsen, de systemene jeg var innom, så måtte det være at: Frelsesarmeen er et resultat av William Boot’s lengsel etter gjøre noe mere for den fattige delen av befolkningen i London. Han var en Metodist, (en annen knoppskytring) som følte at hans system ikke lengre hadde den rette lengeselen for de mindre priviligerte. Kirken hadde på en måte skjøvet de fattige fra seg. Han ønsket å gjøre noe mere for dem. Dette endte i en konflikt hvor kirken ikke var enige med ham og frøs ham ut av sitt gode fellesskap. Det resulterte i en verdensomfattende origanisasjon som kanskje Metodistene angrer litt på nå, at de skjøv dem fra seg. Jeg opplevde frelsesarmeen som en origanisasjon med sterk vekt på det sosiale arbeidet, noe som er helt i orden. Men de er ikke så interessert i utviklingen av den Bibelske restaurasjonen som har pågått etter 1862, da de begynte sin virksonhet. Pinsevekkelsen hadde sin store oppgangsperiode rundt 1906, og har vært en førende bevegelse for all senere knoppskyting i ettertid. Det tunge problemet har alltid vært menneskenes kamp for å være på toppen av hirearkiet. Derfor skyter det frem nye menigheter hele tiden.

Frelsesarmeens problem var de åndelige gaver som jeg opplevde det, hvor de aldri ble komfortable med bruken av gavene. Pinseoriganisasjonen har hele tiden lagt vekt på bruken av de åndelige gaver. Det har på en måte vært deres varemerke.

Det var disse to origanisasjonene som jeg ble først konfrontert med. Jeg følte dog at det var bedre å vandre etter min overbevisning enn å gå på kompromiss med systemenes mange underlige bestemmelser. Det har ikke ført meg bort fra nærheten i Gud. Den er den samme og kanskje enda mere enn før. Det er ikke min mening å henge ut kirkesystemer. De har hatt sin plass, og gjort sin gjerning. De bare stanset opp; da det var på tide å gå videre. Når mennesket begynner å samle til seg selv, og ikke til Jesus Kristus, da er dets tid over. Måtte vi finnes å være sanne tjenere i denne tid, og ydmykt tjene vår Gud, og de mennesker Han sender i vår vei. Må Gud velsigne deg videre i vandrignen, og gi ikke opp din søken etter mere av Ham. I utgangspunktet er det egentlig Han som søker deg, og Han har svarene i rette tid for deg dersom du er oppriktig i din vandring. Gud gjør ikke forskjell på folk, han kom jo til meg.

Rolf.

USA