Misjon til de fire verdenshjørner.
Del 3

Fjerne Østen.

Så ble vi invitert til å bli med på en reise rundt Jorden i 1996. PÅ denne reisen ble vi introdusert for våre venner i det fjerne Østen. Det var hovedsaklig venner på Filippinene som var en del av dette reiseprogrammet.

I samarbeide med Bro. Raymond M Jackson i USA ble vi invitert til å bli med på en reise til Russland. Det var i 1992 og 1993. Vi var der tre ganger, og den siste gangen dro vi dit sammen med Bro. og Sis. Jackson. Så ble vi invitert til å bli med på en reise rundt Jorden i 1996. PÅ denne reisen ble vi introdusert for våre venner i det fjerne Østen. Det var hovedsaklig venner på Filippinene som var en del av dette reiseprogrammet. Vi var med på et stevne i den store byen Manila, hvor vi stiftet bekjentskap med flere nasjonale vitner.

Senere Jeg kjente en inderlig lengsel til å gjenta denne reisen, og i 2001 etter flere invitasjoner dro vi på en ny reise rundt jorden. Da ble turen lagt til Sør Afrika, Filippinene, Australia, videre til USA og så hjem til Norge. Etter denne reisen ble det mange invitasjoner om å komme tilbake til Fjerne Østen. Så i ca 25 år har vi nå inkludert Filippinene, Australia, Hong Kong og Taiwan på våre reiser over der. I de senere år har vi valgt å bruke ca. 2 måneder av året på Det fjerne Østen i forskjellige møter.

Så i ca 25 år har vi nå inkludert Filippinene, Australia, Hong Kong og Taiwan på våre reiser over der.

Filippinene har rundt 7000 øyer, så det er umulig å rekke over alle disse, og mange av dem er vel ikke bebodd av så mange mennesker. Vi har reist til noen av de større øyene og vært med på møter i både Nord og Sør i dette Øyriket. Den Filippinske befolkningen er en utadvendt folkegruppe. Mange av dem reiser ut av sitt land og tar seg arbeide på andre kontinenter. Derfor har vi møtt venner blant dem både i Australia, Taiwan, Hong Kong, USA og her i Europa.

Jeg blir spurt om å komme til India og Pakistan og andre steder, men har til denne tid ikke kunnet prioritere disse landene. Det er etter hvert blitt et stort nettverk med behov over den ganske jord, og man føler seg ganske liten under så store oppgaver. Men det er en fryd å kunne delta og ta en dag av gangen. Vi kan kun være på en plass om gangen, og ber hele tiden om evne til å se hva Herren vil for oss og hvor vi kan være til størst hjelp for Guds barn. Husk oss i bønn, vi trenger det hver eneste dag. Gud velsigne dere alle.

USA