I dag blir det litt forandring i programmet her i Kampala. Vi har til nå hatt møtene i menigheten til Bro. Bolahs. Ønsket om møter på andre plasser har vært sterk, og i dag reiser vi ut til en annen plass ca. 4 timers kjøring fra Kampala. Planen var og fortsette her i byen, men en annen pastor begjærte om mulig å kunne få bare et møte i sin venneflokk. Så idag drar vi ut dit. På lørdag skal vi også til en annen plass ca. 3 timer fra Kampala. Der blir det to møter.

Disse to menighetene er ikke så langt unna hverandre, bare en times kjøring så vi blir å overnatte i en av disse byene. Så det blir litt flytting av kofferter og pikk pakk. Vi skal tilbake til vårt gjestehus igjen på Lørdag kveld her i Kampala, da det blir møter her både søndag og mandag.

Vi opplever en rik tid her, og en stor tillit til både forkynnelse og praktisk veileding gjennom samtaler og opplevelser som vi har hatt i vandringen. Herren virker jo på samme måte gjennom sjelene; over alt på denne jord. Vi kan ha forskjellig hudfarge og oppvekstvilkår, men det indre livet skiller seg ikke særlig ut fra hverandre.

Jeg har sagt det ofte, at forskjellen på Abrahams tid og vår tid, er stort sett Kameler og hester, mot biler og fly. Papyrusruller og stentavler mot datamaskiner og annet moderne lagrings materiell. Teknologien er kraftig utviklet, hus og bosetning er ganske forskjellig fra Abrahams dager, da de stort sett bodde i telt. Men jeg ser også de svært så enkle levekår, når jeg reiser rundt om i verden.

Noen lever nesten på Abrahams gammelmåte enda i dag, og har ikke det vi kaller den moderne innfrastruktur. Men om det er et drawback kan jo noen ganger diskuteres. Jeg ser noen ganger flere glade fjes og enkle tillitsfulle øine i de små kår, enn i det moderne hektiske jaget som mange lever under. Tidsklemma sluker mye av den enkle gleden som man kan finne i ringere kår.

Du lurer kanskje på om det var ønskelig å sette klokka bakover til gammel tid. Det mener jeg ikke. Utviklingen har ført oss til en lettere hverdag på mange vis, men den har også utfordret vår enkle tillit til den åndelige verden, og innnført en tvilende holdning til alt annet som en ikke kan ta og føle på. Materialismen har overtatt styringen av samfundet, og den åndelige opplevelsen har tapt slaget på utviklingens vilkår.

Men slik var det jo forutsagt at det ville bli. Kjærligheten vil bli kold hos de fleste. Noas og Lots dager ville komme tilbake igjen. De samme holdningene som rådet da, kommer til å vokse frem også i vår moderne tid.

Når vi ser på denne utviklingen, så kan man undre på om hvor langt Herren vil tillate tilstanden å gå. Billy Graham sa på syttitallet, at nå måtte Herren snart komme, ellers måtte han reise opp Sodoma og Gomorra og be om unskyldning for at de gikk under på den tid. Men Mr. Graham vet nok ikke hvor dårlig tilstanden var da. Den måtte ha vært forferdelig.

Situasjonen har i alle fall utviklet seg drastisk de siste 40 år, og utsiktene for bedring er ikke i sikte på noe vis. Vi får si som Johannes sier i Åpenbaringsboken, Herre kom snart.