Våre møter her i Kampala har et herlig utfall. Herrens Ånd er sterk i vår midte, det er utrolig å føle lengselen og mottakeligheten i folket. Vi tar for oss den siste fasen av vår profetiske tid, som viser de forskjellige stadiene i vår eksaminasjon før Herrens komme. Vi vil alle en dag stå til doms foran Herren. Han kommer til å føre regnskap med oss, i det vi har gjort med de tingene han har åpenbart for oss. Vi kan alle si; «Herren sa til meg, dette eller hint», men på det tidspunktet vi vil bli undersøkt på de tingene han virkelig viste oss. Det kommer ikke til å bli en fantasi, dette er på ordentlig. Det sømmer seg for oss å holde seg trofast til alt Herren har åpenbart for oss, som Paulus sa en gang: «Til slutt viste han seg for meg, en som var som et ufullbårent foster. »
Forventningen og spenningen kommer virkelig for dagen etter møtet. Folk kommer bort for å vise sin takknemlighet for forkynnelsen av Ordet. Vi er takknemlige til Herren som åpner Skriftene for oss, og gir oss nåde til å være i stand til å uttrykke det slik at alle kan forstå det. Det tar fortsatt Herrens Ånd å støpe det inn i vårt åndelige sinn, men det og i enkelhet kunne uttrykke Herrens vei; er ikke akurat med på å komplisere tingene.
Vi fortsetter å motta invitasjoner til flere møter i Sør-Afrika, og her i Kampala har vi også flere ønsker. Forespørsler fra andre venneflokker får oss til forstå at vi kunne ha vært her enda en uke. I det minste er det en hunger etter mer av det fantastiske Guds ord. Det er bare en ære å tjene ham her i denne delen av verden.
Bro. Matimbe skrev til meg at han nå er på vei til Durban med buss. Det er en gledelig melding å motta, at folk er villig til å reise nesten 4000 kilometer med buss for å være med på møtene sammen med de troende. Måtte vi være i stand til å representere Guds rike på en hengivende måte, og å kunne mate de sultne sjeler med hva de virkelig trenger. Med Guds hjelp er det mulig.
Gud velsigne dere alle.