Idag kjørte vi på de berømte kustiene igjen, stort sett de samme som i fjor. Vi kom til en annen gruppe troende, en liten flokk som har tatt standpunkt for den åpenbaring som er gitt oss for denne endetiden. En broder på 67, valgte nylig å gå denne vegen med Herren. Han har vært leder for pinsevennenes hovedorganisasjon i mange år, men ble overbevist om dåpen i den Herre Jesu Kristi navn. Det resulterte i avskjed fra systemet. Han er en herlig broder og er et positivt tilskudd til venneflokken.

Etter møtet ble det dåp, og vi kjørte ned til en bekk hvor vannet var dypt nok for handlingen. Vannet var nå ikke så rent akkurat, men det var vel ikke selve poenget. Tre stk. Ble døpt i dag og vennene jublet og sang. Bro. Leo er stadig på jakt etter bedre kjøretøy, så i morgen er det kanskje en ny doning som bringer oss ut i periferien.

Idag ble det et budskap om å kjenne Herren. Det vokste opp en generasjon som ikke kjente Herren. En tanke som utfordrer oss til å kjenne Herren ut fra opplevelse, og ikke bare utenfra kunnskap og pugging av sitater og vers.

Paulus trodde han hadde greie på Herren, men da Jesus viste seg for ham, så forstod han at han hadde aldri kjent Herren slik han burde. Den samme faren råder i vår tid. Vi kan innhente mye kunnskap, men kan være uten opplevelse og innlevelse i åndelig vandring. Den utfordring står alle mennesker ovenfor, og vi er intet unntak. Måtte vi kunne si som Paulus, «og sist ble Han sett av meg, et ufullbårent foster, ikke verdig å bli kalt Apostel.» Måtte vi se Ham åpenbart i oss.

Gud velsigne dere alle.