Siste dag i Kampala

Vi er kommet til den siste dagen her i Kampala. I kveld er det møte igjen, og det blir det siste; for denne gang. Her har de møter på mandag, onsdag, fredag og søndag, så vennene får stadig påfylling. Mange lurte på om jeg kom til å være her på mandagen også, så vi får sikkert en flott kveld og mange sjeler igjen på møtet. Når folket er sulten på mere, så kan Herren fylle på tanken. I går var vi på radio Uganda og holdt en halv times apell til det Ugandiske folket. Bro. Bolahs ville at jeg skulle ta hele programmet denne gangen. Jeg har jo aldri vært programleder før, så det ble et talende vitnesbyrd og en apell til foket om å ha en sann lengsel til Herren, slik at Han kan åpenbare seg for dem. Den som søker sannheten han vil finne den.

Grace satt der hun også, og denne gangen tok hun opp hele programmet på ipaden sin. Jeg var ikke klar over det mens det stod på. Men nå har vi denne talen som et video opptak. Dersom vi får det til, kan vi legge det ut på Facebook-siden vår.

Idag kommer bro. Leo og hans hustru til Kampala. De ville så gjerne bli med om den siste biten av oppholdet her i Uganda, og se oss vel avgårde på veien til Sør Afrika. Bro. Matimbe er allerede i Durban og venter på oss. Han hadde også snakket med venner i Johannesburg, så det blir vel møter og taler; helt til vi sitter på flyet hjemmover. Jeg er nesten overveldet over denne iveren til kontinuerlig samvær.

Jeg leser i Apostlenes gjerninger om Paulus da han skulle forlate Efesus, da fulgte flokken ham; helt ned til skipet han skulle reise med. Der gav han dem sine siste instrukser før han gikk ombord. Iveren er like stor her. I morgen tidlig kl 03.00 må vi starte blituren ut til flyplassen utenfor Kampala. Entebbe flyplassen har fortsatt en litt spesiell klang i mine ører. Det var her det kaprede flyet med de mange jødene landet; under Idi Amins styre, og Israel sendte sine redningsmenn med fly, befridde dem og hentet dem hjem. Det var en av de mest vellykkede operasjoner som er gjort i moderne tid. Herren ser til sine små og sender sine hjelpere for å redde dem ut av ondskapens klør.

Ikke alltid hører vi slike gode rapporter. Idag blir folk halshugget for ingenting. Uskyldige mennesker blir tatt av dage bare for å skape frykt og terror. Men det som skjer er bare med på å fylle ondskapens beger. Når det er fullt, blir det satt en stopper for galskapen. Jeg tenker bare på Adolf Hitler. Han fikk lov å holde på og spre sin gift i ca 10 år. Men til slutt gikk det til ende med ham. Da hadde han resultert i mellom 60 – 70 millioner menneskers død. Det gikk ca 100 millioner med i det Russiske tyraniet. Mao Tse Tung var kanskje den verste av dem alle når det gjelder antallet døde mennesker, med nesten 250 millioner mennesker. Men toppen er nok ikke nådd enda. Den store trengsel ligger og venter som et slumrende monster. Når det vekkes skikkelig til livet, så blir det et sennario menneskeheten aldri noen gang har sett, og som skriften sier det, og skal aldri mere bli igjen.

Vår lille misjon med å reise rundt og oppmuntre og klargjøre sjeler for den profetiske virkelighet som er lagt for dagen i Bibelen, kan se svært så beskjedent ut. Men vår oppgave er ikke bare å nå så mange som mulig, men å kunne være en røst i tiden til dem som Herren kaller oss til å advare og klargjøre. For disse har ropt etter hjelp og åndelig bistand i lengre tid. Kanskje er vi bare en bitte liten nisje i en kjempestor virkelighet. Paulus hadde en drøm i Troas, det er i Lille Asia. Det var noen i Makedonia som sto og ropte: «kom over og hjelp oss». Paulus og hans gruppe var bare en liten flokk, men i dag ser vi resultatet av en manns visjon. Vi skal bare gjøre vår del, så gjør Herren resten.

Etter de forespørsler og ønsker som vi har fått, så hadde vi nok kunnet vært her i Afrika minst i en måned til, men en grense får man sette for denne gang. Det er flere måneder i året, og transport mulighetene er annerledes i dag enn de var da misjonærene reist ut og kom aldri tilbake igjen. Neste fase er nå Sør Afrika. Vi ser frem til å møte våre venner der. Takk for forbønn og medvirkning på denne reisen.

0 Kommentarer

Legg til en kommentar

USA