Tiden her i Mumbwa går fort. I går formiddag ble vi med på et bønnemøte for syke og lidende sjeler. Det var kommet folk fra mere enn 15 mil unna for å bli bedt for. Blant de lidende var det også åndsbesettelser med markant oppførsel som er utenfor den vanlige menneskelige logikken. Her i Afrika har man ofte en enkel form for diagnose, og mye av plagene som folk har; er rellatert i balansen i sjelen og diverse trykk som omgir en. Praksisen i forbønn er nok noe annerledes enn hjemme, men man skal ikke dra med seg de kulturelle forskjeller og bedømme dem ut fra hva som skjer hjemme i Norge.Jesus sa også til sine disipler, at visse ting ikke kunne drives ut, uten faste og bønn.

Møtet på kvelden var fyllt med lovsang, og salen var ganske full, selv om det var en midtuke dag. Folk her arbeider gjennom hele dagen, så de har ikke anldening til å samles før ut på kvelden. Livet i byene her er ganske lik hjemme. Kommer man ut på landet, så er praksisen straks annerledes. Der tar man seg tid til å samles når anledningen er der. Alt annet kan vente til siden.
Da vi reiste fra choma til Mumbwa, stanset vi utenfor Lusaka. Bro. Mawino hadde avtalt å snakke med en nevø. Han sto der på veien og ventet på oss da vi passerte. I går fortalte Bro. Mawino at den samme mannen hadde dødd i løpet av den natten. Jeg vet at det dør mennesker hele tiden, men noen ganger kommer disse tingene litt nærmere innpå. Det var en ganske ung mann, og intet tegn kunne fortelle at det var noe galt fatt med ham. En blir minnet om at livet er skjørt, selv om vi noen ganger kan fare frem som om vi har hundrevis av år på oss.

Når vi reiser rundt slik vi gjør, merker vi oss at det også er store naturlige behov. Noen av vennene kjenner på at de ikke har mye av det som normalt burde ha vært alle manns eie, og noen ganger kommer det for dagen. Da skulle man ønsket at en hadde store resurser til rådighet. Men slik er det også ofte i eget liv. Man har ønsker og behov. Man jobber med det som er mest nødvendig, og så får man ta de andre tingene etter som man får lykke til. En lærer i alle fall og sette pris på det man har. Det er jo lettere for hundre sjeler og fylle et menneskets behov, en for en sjel å fylle hundre menneskers behov. Må Herren velsige dere alle videre gjennom dagen.

Alt er vel med oss.