Det er tidlig søndag morgen her i Lusaka. Etter møtene i Mumbwa, satter vi kursen for vår siste venneflokk her i Zambia for denne gang. På møtene i Harare i fjor var det en forkynner som talte over emnet «The way of the tree of Life.» Han heter Andrew Phiri fra Lusaka. Det var tydelig at han kjente til The Contender og den forkynnelsen som Bro. Jackson har stått for i dette budskapet. Han forkynte et flott emne over Livets tre. Jeg frydet meg over hans utleggelse. I dag er vi samlet med ham og hans menighet her i denne byen. De holder møtene i et klassserom i en skole her. Bro. Phiri selv er lære av yrke, gift og har en sønn. Kona som heter Nora venter barn igjen.

Vi bor på et gjestehus i typisk afrikansk stil. På det første rommet var det ikke varmt vann så vi ble fyttet over til et annet hus og her har vi de nødvendigste fasiliteter. I går hadde vi et heldags møtesamvær. Jeg forkynte en livshistorie i et slags vitnesbyrd, og forklarte hvordan jeg følte Herren hadde ledet meg til den type forkynnelse jeg har, og til den holdning jeg har fått til Guds ord. Det ble meget godt mottatt og vi ble møtt med et varmt velkommen. Etter en pause med litt mat, fortsatte vi ut over ettermiddagen og jeg fulgte opp med hvordan troen virker i praksis, når Herren taler til oss. Det ble flere historier rundt de opplevelser Herren har gitt oss, for å sette en standard for hvordan det praktiske åndelige liv kan velsigne oss alle sammen. Vi sitter ikke bare og hører på en forkynnelse, men kan bli ledet inn i en åndelige bane som gjør at vi alle sammen kan bli ledet av Herren på samme vis.

Bro. Phiri er en sprudlende broder, og venneflokken generelt er av samme skikk. Det er en positiv ladning i hele atmosfæren, og vi fryder oss sammen med vennene. I dag skal vi ha en ny samling på samme lest som i går. Det er givende og få være med på en slik opplevelse. Dørene er vid åpne lengselen til flere møter og lengre opphold komme hele tiden opp som et samtale emne.
Jeg har også fått emails om flere møter i Sør Afrika. Den uken vi skal har der, etter Uganda, kan bli ganske tett pakket, så vi får legge det i Herrens hender og se hva som kan gjøres. Bro. Matimbe fra Simbabwe ønsker også å reise til Sør Afrika og møte oss der for å være med på flere møter. Han har kommet med flere forslag til opplegg ut ovet det som vi allerede har sammen med vennene til bro. Blake Govender. Jeg skjønte på mange måter at denne reisen ville bli spesiell, men det overgår langt det som jeg hadde forventet. Mottakelsen og inderligheten hos de vennene vi har møtt har vært overvettes.

I morgen setter vi kursen for Uganda. De neste to ukene der blir nok like fullpakket som de som har gått. Jeg har hatt litt kløhoste men det er også på retur. Det blir mye bruk av stemmen så en får bare passe på at man ikke overdriver bruken. Stemmmen bør jo holde hele tiden. Jeg ser på hjemmesiden vår at Thomas har nå laget en Engelsk versjon som kan være grei for folk å komme seg inn på, og nå kan de få hørt møter også på dette språket. Det er flere av vennene her som før ikke har vært i stand til å laste ned møter, så de gav opp å finne ut av det. Men nå ser det ut som det virker greit. Jeg har gitt bort minnepenner og minnekort til dem som har spurt om flere møter fra arkivet som jeg har på min datamaskin. Jeg prøver å huske på å ta opp møtene hele tiden. På denne måten kan folket høre emnene om igjen, dersom de ikke fikk med seg alt mens de satt der og hørte på forkynnelsen. Hjemme i Verdal kjenner dere jo min forkynnelse ut og inn, men det er ikke tilfellet ellers rundt om. Husk oss fortsatt i deres bønner. Vi er friske og ved godt mot.

Alt er vel med oss. God bless.