Vi er nå kommet til en mindre by som heter Mumbwa. Den er ca 155 km Vest for Lusaka i Zambia og totale en reise på ca 450 km i dag fra Choma. På denne turen fikk jeg kjøre en del. Bro. Mawino hadde vært oppe en del siste natt og var litt sliten. Det vistes ikke akkurat, men han kunne slappe av litt fra kjøringen. I denne delen av Afrika er veiene gode og rette. Vi er i et høylands område. Vi ser ikke noe fjell her men slettene er uendelige. Det er krydret med vegetasjon eller skal vi kalle det busker og kratt og lavere trær. Her kaller de det jungel.

Det jeg forbinder med jungel, er mere høye trær, hvor man må slå seg igjennom tykk vegetasjon med store sverd. Det er nok mere en illusjon fra gamlere tid. I en park i Choma så jeg noen enorme kuler på nesten 3 m i diameter. Disse brukte de til å knuse vegetasjonen med når de skulle brøyte seg frem og rydde land. De brukte store kran maskiner til å svinge disse rundt. Hjemme har jeg sett maskiner med mindre kuler til å knuse større bygninger, så metoden er nok den samme.

Vi får meldinger om møter i anmarsj både i Uganda og Sør Afrika, så det mangler ikke noe på tilbud om å komme rundt. Jeg føler mange ganger at behovet er mye større enn det vi kan makte å fylle, men så har vi Herren i vår midte, og han kan inspirere venner og kommende redskap til å gripe den tanken vi har fått i gave av Gud å formidle, og så gå ut å gjøre likeså.

Jeg husker Bro. Branham sa på et møte i Oslo, da han ikke fikk lov til å be for syke med håndspåleggelse, at han ba om at det måtte vokse opp noen i dette land som kunne ta dette budskapet og praktisere det uten slike restriksjoner. Vel i dag kan vi gjøre det uten slik hindring. Herren sender en fakkel ut med en ild som kan antenne andre. Slik går Ordet rundt denne jorden til hver en krok Han har bestemt skulle bli nådd; er oppfylt.

I denne byen er det lagt opp til to kvelder med møter. Folket her er i arbeidet, så det kan kun bli kveldsmøter midt i uken. Mot helgen blir det møter i Lusaka. Vi møter en positiv holdning hvor enn vi reiser, og vennene er mottakelige og åpen for vår forkynnelse. Man kan si at det er å vandre i ferdiglagte gjerninger, men ordet kan også finne motstand på et hvert sted, så vi kan ikke forblinde oss med bare positiv mottakelse. Paulus fant motstand over alt hvor han for. Men som Predikeren 3:1-11 sier. Det er en tid for a gråte, en tid for å le, en tid for krig og en tid for fred. Vi må være forberedt på at alt kan skje, uten å være fryktsom for fremtiden, den ligger jo i Herrens hender uansett. Det vi må konsentrere oss om, er å være skjult med Kristus i Gud.

Da er alt vel med oss.