Da har vi vært i fengselet i San Fernando og hatt en produktiv stund med våre fengselsfugler. Det var igjen en givende stund, og vi fikk legge igjen en utfordring til ettertanke. Bro. Elevera spurte meg etter møtet, hvorfor jeg ikke forkynte dette emnet under selve stevnet. Det var en opplæring i hvordan man får fanget fisk. Ikke bare en døgnflue Som gir opp etter noen åndelige kamper, men som blir stående livet ut.

Jeg tok Peters liv fra han først fikk se Jesus og til han lå der fremfor Hans føtter og bad Ham gå bort fra ham, fordi han var en syndig mann. Det Herren gjør er at Han ringer sin tjener inn, til det ikke er flere fluktruter å finne, for deretter å vise ham veien å gå. Slik gjorde Han det med Moses, og slik fortsetter Han og fange oss inn i sitt garn. Hva er så dette garnet. Det er en enkel overbevisning om at bare Gud kan gjøre disse ting. Når vi så er fanget på denne måten, er det ingen veg utenom. Når Han da kaller oss, så har vi ingen fluktruter å forholde oss til. Da er det bare en veg å gå, og det er å fullføre Guds fullkomne plan.

I et fengsel er de klar over at de er fanget, men hvem skjønner at de er blitt fanget av Guds kjærlighet?