Da er vi tilbake på rommet etter våre møter i Lagawe denne søndagen. Bro. Elevera talte på formiddagen mellom 9-12 og hentet teksten fra Amos, om hvordan kan to vandre sammen dersom de ikke er enige. En sprudlende forkynnelse om å være våken i denne tid. På ettermiddagen fra 14-17 var det min tur igjen, og jeg fortsatte emnet om de åndelige gaver. I dag gikk det ut på grunnlaget for hvorfor gavene skal virke i våre liv. Utgangspunktet var 1. Korinterbrev 13 om kjærligheten. Dersom vi omsetter ordet kjærlighet til «uselvisk motivasjon» i vår forvaltning av gavene, så kommer vår tjeneste i Kristi legemet i et bedre lys.
Dersom vi omsetter ordet kjærlighet til «uselvisk motivasjon» i vår forvaltning av gavene, kommer vår tjeneste i Kristi legemet i et bedre lys
Gavene er ikke en tjeneste hvor vi skal vise oss frem, men heller en oppgave hvor Herren skal bli stor i vår midte, og oss selv svinne bort. Jesus gjorde under, og så forsvant han. Han ville ikke avertere seg selv på gatene. Han gikk i det stille og gjorde de under som Faderen påla ham. Han kunne intet gjøre av seg selv.
Etter møtet ble det dåp igjen. 5 unge brødre gikk i dåpens grav
Etter møtet ble det dåp igjen. 5 unge brødre gikk i dåpens grav, også en av sønnene til Søster Agnes, som vi var sammen med i Hong Kong ble døpt. En annen søster fra Hong Kong, kom også på møtet i dag. Hun var hjemme på en kort ferie og så sitt snitt til å få med seg møtene her i Lagawe. De har faktisk en hallelujagate oppe i høyden her. Pastor Julian, Søster Agnes fra Hong Kong og Søster Elsa fra Taiwan bor egentlig på rekke å rad i denne bakken. Vi møtte den hjemmeværende familie i disse dagene.
De ville ha meg ute i elven for å foreta dåpen også denne gang. Og som ønsket, så ble det gjort. Lokalet i Lagawe var helt fullt denne søndag morgen. Venner fra andre steder hadde også gjort sin ankomst. Vi har hatt en vellykket uke her i denne regionen. I morgen bærer det mot Bontok for de neste møtene.
Alt er vel med oss.
0 Kommentarer