Dagene flyr og vi er allerede kommet til Davao. Det er fredag ettermiddag og vi har vært ute på lunsj med Nestor og Grace Sullano Munez. Vi startet våre møter i går og fulgte opp med det emnet som vi hadde i fengslet i San Fernando. Ingen møter er helt like og bilder og oppfølging av et emne vil ofte følge de forskjellige behov som er til stede på de enkelte steder man kommer til. Jeg får ofte historier knyttet til skriften under forkynnelsen, men de kan variere fra sted til sted.
Vennene her i Davao har gjort en god del forbedringer på sitt lokale, og har nå også fått innstallert air condition, så temperaturen som normalt ligger på over +30 C. er nå kommet ned til mere normale områder. Tidligere hadde de ikke vinduer, så det var åpne dørere og vinduer med vifter som blåste for å få til litt sirkulasjon. Sangen og musikken var også en velsignelse. Vennene sang med innlevelse og med et for meg forbedret musikkanlegg. Det var en herlig opplevelse å sitte omringet i denne lovsangen. Kanskje var det bare meg, som musiker som hadde denne følelsen, men slik opplevde i alle fall jeg den. Jeg har vært med på alle forskjellige typer lovprisning. Jeg vet at det ikke er kvaliteten på anleggene som utgjør hvor godt et møte vil være. Jeg har vært med på møter med rytmiske tomme oljebokser med sand og små stener i, trepinner eller klosser som blir brukt til å slå rytme, ja sagblad, trestokker og vaskebrett. Ikke for å glemme akapella, stemmene til lovpriserne. Det viktigste er at de som priser Herren er med i ånd og sannhet.
Det viktigste er at de som priser Herren er med i ånd og sannhet
Nå går vi inn i en ny helg og det er forventning i flokken. Det er også sykdom blant noen av vennene. En av de eldre brødrene som vi møtte tilbake i 1996, ligger nå på sykehuset med kolapset nyre, og må ha regelmessig dialyse for å leve videre. Jeg får også rapporter om forskjellige behov blant våre venner hjemme og ellers ute i den store verden. Mange venner står ansikt til ansikt med store utfordringer. Det vi kan gjøre er å holde dem oppe fremfor Herren og be om Hans nåde og kraft over deres fysiske og psykiske kamper. Andre melder om seiers rapporter, hvor Herren har grepet inn og utfridd dem fra deres plager. Under alt takker vi Herren for at vi kan legge disse tingene frem for Ham. Mitt håp er at Han enn mere vil vise sin nådes inngrep på alle områder, og at ingen fortviler hvor enn store fjellene måtte virke for den enkelte lidende sjel. Gud velsigne dere alle.
0 Kommentarer