Vi hilser dere igjen!

Vi kom frem til Mosambik mandag kveld. Vi hadde ingen problemer med å komme oss over grensen. De ville bare ha litt penger før vi var klare for et nytt land. Destinasjonen vår var Dondo, en by ca 30 km fra Afrikas kyst og en by ved navn Beira.

Bro. Branham landet her tilbake i 1965, men fikk ikke tillatelse til å tjene folket med sin forkynnelse. Han dro i stedet på jakt. 49 år etterpå er vi her, og det er ingen restriksjoner på vårt ønske om å tjene folket. På tirsdag startet vi på turen til den sentrale delen av landet og passerte da området hvor bro. Branham var på jakt. I dag og torsdag har vi møter i Maringue, en småby i de mer landlige områdene. Etter formiddagsmøtet på torsdag vender vi tilbake til Dondo, hvor vi skal ha den siste delen av møteserien vår.

I dette området er det verken elektrisitet eller innlagt vann. De troende her hadde en generator, men de fikk den ikke i gang. Derfor ble det i kveld et møte med levende lys ute under stjernene. For et tak vi hadde over oss!

Folket her er fattige naturlig og materielt sett, men vi kan ikke alltid telle verdiene ut i fra det jordiske. Musikkinstrumentene i bruk var klappende hender, og selvfølgelig trompeten min. De sang innfødte gospelsanger hele tiden, og det er ganske så annerledes enn vår sangstil. Jeg følte virkelig at vi var ute i bush’en. Folket i menigheten lever i primitive sylinderhytter av leire, med stråtak. Matlagingen blir gjort over åpen ild og smaken er god. Innkvarteringen vår er et enkelt rom uten vann, opplyst av stearinlys. Vann kan vi hente i bøtter fra en brønn i nærheten. Nå kan vi virkelig synge «Give Me Water From the Well That Never Runs Dry».

Gud velsigne dere alle!