Da er vi igang her i Kampala. Mandag kveld var vårt første møte her i byen. Det er en millionby og et myldrende liv her. Det er salgsboder over alt og det lukter stekt kylling, fisk, og andre lukter av alle slag; over alt. I slike kjøpesoner er det som å kjøre midt i en gågate. Det myldrer av folk rundt oss.

Vi bor på et gjestehus igjen, og i natt gikk strømmen. Det ble en lummer tilværelse, så vi fikk problemer med å sove. Her ligger vi under en myggnetting og hører torpedoene suse rundt nettingen, men de kan ikke komme inn til oss. Myggstikkene er nå så og si borte. Vi har lært å beskytte oss med slike nett etter hvert. På morgenkvisten ble det en kald dusj, ganske forfriskende etter en lummer natt. Det er nå midt på dagen og strømmen er enda ikke kommet tilbake.

Planen for møtene er nå fortalt oss, og det blir igjen en herlig hektisk tid i og rundt Kampala. Vårt første møte i går gikk med til å ta for oss oppstandelsen og dens forskjellige faser.

Detaljene rundt denne siden av Guds ord har vist seg og være lite forkynt, så derfor kommer det mange superlativer og positive kommentarer på forkynnelsen. Det bygger opp til en innholdsrik uke. Bro. Leo fra Mityana holder kontakten hele tiden, og kommer sannsynlig vis til Kampala mot slutten av møtene. Det er sterke åndelige bånd som knyttes under reisen. Dersom vi skal øke intensiteten i samværet med våre venner, så blir vi vel å reise rundt hele året. Det er så mange som kunne nås og så mye som kunne sies på den åndelige kamp arenaen.

Bro. Matimbe, fra Zimbabwe sender meldinger hele tiden. Han slipper ikke taket på vårt opphold her i Afrika. Nå vil han komme til Durban, og være med på møtene sammen med bro. Blake Govender. Han har planer om å reise allerede nå med buss, siden det er nesten 200 mil mellom disse stedene.

Det er ønsker om møter i Sør Afrika; lang ut over den kapasitet vi har i den uken vi skal være der. Vel det er jo et luksus problem. Vi kunne jo ha vært der uten å kommet oss til en eneste plass.

Jeg er takknemlig for den Salvelse og utrustning Herren har gitt oss i ordet. Når talen begynner, så er det som bildene kommer strømmende og man glemmer rent helt tid og stund. Jeg er glad for at det ikke er jeg som skal tale, men at Herren overtar og fyller hjertene til de som skal ta imot med det Han ser de trenger.

Herren overtar og fyller hjertene til de som skal ta imot med det Han ser de trenger

Her i Uganda er det nå regntiden. Det betyr at det kan regne når som helst. Dagene er fortsatt fine og varme. Vi er jo midt på ekvator linjen. Når vi tar det i betraktning, så er det ikke så varmt som man kunne tenke seg. Det ligger kanskje i det at vi er i et høylands område. Hadde vi vært nede ved havet, så hadde vi nok merket temperaturen mere trykkende.

Gjestehuset der vi bor, er et inngjerdet område. Det er som en lagune i et mylder av støv og vrimmel av mennesker. På denne måten kan vi finne litt hvile og ro mellom slagene.

Internett er så ustabilt her at jeg kjøpte et lokalt simkort og ordnet med mobilt nettverk, for å kunne ha kontakt med omverdenen. Siden vi reiser mellom flere land, så blir det et nytt simkort i hvert land. Min telefon blir på denne måten ikke tilgjengelig med mitt norske nummer. Graces telefonnummer er fortsatt inntakt, så vi kan nås der. Men vi kan alltids nås på epost og Facebook. Gud velsigne dere alle. Husk oss fortsatt i deres bønner. Sammen seirer vi over de krefter som ønsker å rive denne verden i filler. Gud har fortsatt full kontroll i alle ting.